Thai Market restaurant, Stortorvet i Fredrkstad

Kl 17:15 Singha thailandsk lagerøl

Kl 17:30 Tom Yum Kung

Sur-sterk suppe med kongereker, tomater, champignon, rødløk, sjarlottløk, galangal, kaffir lime og chili serveres med koriander og vårløk

Kl 17:45 Ped Yang Laat Nam Prik

Stekt and i sweet chili, servert med fyldig fersk pakistansk mango og ananas saus pyntet og toppet med friterte kaffir lime blader

Kl 18:00 Gaeng Garee Gai

Gul curry i kokoskrem med kylling, rødløk, purreløk, tomater, chili og cashewnøtter toppet med vietnamesisk vårløk

Kl 18:30 Norsk fatøl

Verdensspeilet kaffebar og konsertscene, Nygaardsgata i Fredrikstad

Kl 20:15 Anne Grethe Preus

«Av og til – av og til er én millimeter nok» og tolv sanger til

Konserten avsluttes ca kl 21:45. Les Fredriksstad Blads anmeldelse.

Leser man innvandringskritiske publikasjoner får man fort det inntrykk at i Groruddalen har kriminaliteten økt i takt med at innvandrere har bosatt seg der.

Vi skal ha trygge lokalsamfunn, og kriminaliteten i Groruddalen, ellers i Norge, blant innvandrere og etniske nordmenn er for høy. Politiet skjøtter ikke sine oppgaver godt nok, blant annet.

Men fremfor alt påstås det mye uten belegg, og grupper henges ut som syndebukker. Hvilket spesielt problem er det man egentlig har i Groruddalen, bortsett fra den åpenbart store trafikkbelastningen?

Kirsti Bergstø var den statssekretæren under Audun Lysbakken som i følge Aftenposten var «arkitekten» bak bevilgningen til Sosialistisk Ungdoms underbruk «Jenteforsvaret», og som i følge eget utsagn «gjorde en feilvurdering».

Begge utsagn er irreleveante. Man kan ikke «ta» noe man allerede har, og det gjelder Lysbakken. Når Lysbakken sier dette betyr det at han tror man, i tillegg til å ha ansvar, også kan ta et ansvar. Grunnloven sier at statsråden har ansvaret for det som skjer i statens departement. Punktum. Punktumet her er viktig, og Stortinget, departementenes kontrollorgan, kjenner ingen andre enn statsråden. Å si at man «tar ansvaret» betyr at man mener at det egentlig var noen andre som hadde ansvaret, inntil man «tok» det. Alt skal, må gå, og går «pr definisjon», gjennom statsråden, uansett hvem som har forberedt saken for ham eller henne. At noen har forberedt saken, eller hvem, er komplett irrelevant.

Så når (tidligere) statssekretær Kirsti Bergstø uttaler til Aftenposten at hun gjorde en «feilvurdering» er dette noe som burde være uhørt. Det er som om en ansatt i departementet, departemenstråden eller en annen byråkrat, skulle gå ut i media og erklære at de har begått en (politisk) feilvurdering. Noe slik ville vært uhørt og pinlig internt! Det er en sak mellom vedkommende og statsråden, og mellom dem alene.

Det Kirsti Bergstø gjør er å forsøke undergrave det konstitusjonelle ansvaret som ligger hos sin sjef, og trolig gode venn, statsråd Lysbakken, ved å snakke om «min feil». En statssekretær eller ansatt i departementet kan gjøre så mye feil de vil, hva offentligheten angår. Det samme gjelder når annenstyrmann på et skip, si Titanic, begår den vurdering ikke å senke farten etter innmeldt fare. Det er kapteinens ene- og fulle ansvar. Om annenstyrmann går ut i media og «angrer» er det et brudd på vedkommendes arbeidsinstruks og lojalitetsplikt. Så også med Bergstø i dette tilfellet. Hun bør få ha sin mening i fred, men ikke gå ut å «ta» eller «erkjenne» et slags medansvar, da det er et forsøk på undergrave de konsitusjonelle plikter hos sin sjef. «Hold kjeft», kunne vært et annet uttrykk som faktisk dekker hennes handling i dette tilfellet.

«En statssekretær er en stedfortreder. Han gjør fortred i statsrådens sted.» sa visstnok C. J. Hambro en gang.

På Østfold Høyres årsmøte i Fredrikstad sist lørdag fikk vi en lekse av tidligere stortingsrepresentant og visepresident Inge Lønning da han påpekte farene ved å skille makt og ansvar. Gis noen makt uten ansvar er det en forbrytelse mot folkestyret, slik det er nedfelt i vår konstitusjon og grunnlov. Det betyr korrupsjon. Audun Lysbakken har opptrådt korrupt ved å blande egeninteresse (venners prosjekter) med statens og skattebetalernes interesser. Skulle bare mangle at han ikke gikk av som statsråd.

Men Audun Lysbakken virker å være en ganske sympatisk fyr, og en ærlig kar, som trolig oppriktig har ønsket å rydde opp, i ettertid. Det er ikke det. Han gikk av fordi han hadde ansvaret, fullt og helt, ikke fordi han «tok ansvar», om enn hvor mye han forsøker antyde noe slikt.

Når Høyre kommer i regjering i 2013 vil selvfølgelig samme gjelde for statsråder fra Høyre eller koalisjonspartnere. Som statsråd er man ikke bare forpliktet overfor parti, regjering og storting, men overfor Grunnlovens klare ord (§ 30).

WordPress er verdens desidert mest utbredte system for publisering på nettet. Det som startet som en rent blogg-verktøy for ca åtte år siden er nå utviklet til et fullverdig innholdsadministrativt system (CMS), for alt fra enkle blogger til nettaviser, magasiner, tidsskrifter og nettverk for administrering av hundre- til tusenvis av undernettsteder. WordPress er åpen kildekode og gratis å laste ned og installere, for alle. WordPress er enkelt å bruke, enten på et webhotell man selv installerer det på og bruker eget domene, eller på en portal der man bare trenger registrere seg.

Kort sagt: Trenger du blogge skal du forsikre deg om at det er WordPress du får eller skaffer. Trenger du et fullblods nettsted, for en virksomhet eller en nettbutikk, skal du sørge for at at det er WordPress i bunnen. Deretter kommer et visuelt tema, de rette innstikk/programtillegg og tilrettelegging.

En WordCamp er en stor «happening» for både brukere og utviklere. Det er ennå noen «ekstraplasser» igjen på konferansene, men vær rask.

Relatert:

• San Francisco
• WordPress 3.3 sluppet

Fra den nye skjermbildet Velkommen til WordPress 3.3 siteres:

Enklere opplasting

Filtypedetektering

Vi har strømlinjeformet mye. I stedet for å ha flere ikoner for måter å laste opp filer på, har vi samlet dem til ett enkelt ikon. Etter at filene er lastet opp, vil de bli sortert etter hva slags filtyper det er.

Dra og slipp mediaopplaster

Å legge til fotografier eller andre filtyper til innlegg og sider er blitt mye enklere. Dra filene fra der du har dem på maskinen og slipp dem i opplastingsvinduet. Legg til så mange du vil på en gang.

Flere filformater

Vi har lagt til rar- og 7z-filformater i listen av tillatte filtyper i opplasteren.

Kontrollpanelets utseende

Sprettopp-menyer

Forenklet navigering i kontrollpanelet og redusert antall museklikk med de nye utsprettende undermenyene. Undermenyene dukker opp når du beveger musepekeren over menyelementene i kontrollpanelet. De tar deg til ethvert skjermbilde med bare ett klikk.

Sidetopp + Adminlinje = Verktøylinje

For å øke størrelsen på arbeidsområdet og å forenkle menyene, har vi slått ammen administrasjonslinjen og det gamle kontrollpanelet til en enkeltstående verktøylinje. Ved å bevege musa over menyelementer får du hurtig adgang til tilgjengelige undermenyer.

Responsiv design

Noen skjermbilder er blitt endret, slik at de ser bedre ut med forskjellige størrelser – inkludert bedre støtte for iPad/nettbrett.

Hjelp-faner

Hjelp-menyene har fått en ansiktsløftning, og er plassert under fanen øverst til høyre (under navnet ditt) i skjermbildet. Hjelp-menyen er delt opp i mindre, forklarende seksjoner. Her finner du også lenker til relevant dokumentasjon og brukerstøttefora.

Nye funksjoner

Pekere til nye funksjoner

Når vi tilbyr nye funksjoner, endrer navigasjon, eller gjør andre ting med kontrollpanelet som du ikke er kjent med tidligere, så vil vi gjøre deg oppmerksom på dem gjennom forklarende pekere etter hver oppdatering.

Dette er nytt

Det vil si dette skjermbildet! Fra nå av vil du få opp dette skjermbildet etter oppdateringer. Det er tilgjengelig når som helst under W-logoen i venstre hjørne av Verktøylinjen, og gir deg en oversikt hva som er nytt/endret siden forrige versjon.

Velkommen til kontrollpanelet

Kontrollpanelet vil ha en velkomstmelding når du åpner en WordPress-installasjon for første gang. Her blir du bedt om å fullføre noen oppgaver. Etter dette vil denne velkomstmeldingen alltid være tilgjengelig under skjerminnstillingene for hovedsiden til kontrollpanelet.

Innholdsverktøy

Bedre fellesredigering

Har du noen gang begynt å redigere et innlegg etter at noen andre har gjort seg ferdig med det, og så blitt varslet om at den andre fortsatt redigerer det? Fra nå av blir du kun varslet om noen andre fortsatt er inne og redigerer artikkelen. Ingen mer forsinkelse.

Importere fra Tumblr

Ønsker du å importere innlegg fra Tumblr til WordPress? Ikke noe problem! Gå til Verktøy → Importer for å installere den nye Tumblr Importer, som vil importere innleggene fra din Tumblog til WordPress-innlegg med tilsvarende innleggsformater. Tips: Velg et tema som viser ulike innleggsformater for å best utnytte fordelen ved å importere.

Widget-forbedringer

Bytte av tema vil ofte kreve omrokering av widgetene dine, ut fra antallet og plasseringen av sidekolonnene. Heretter gjelder at om du så endrer tilbake til forrige tema vil widgetene automatisk falle tilbake til den måten du hadde dem organisert på i det temaet. Merk: Hvis du har lagt til nye widgeter etter tema-byttet vil du måtte hente dem fra området for inaktive widgeter.

Under panseret

Fleksible permalenker

Du står friere til å velge av hvordan permalenkene skal se ut. Du kan utelate dato eller legge til et kategoriprefiks uten at det påvirker ytelsen.

Færre problemer med permalenker

Symboler i innleggstitler (for eksempel gåseøyne i en tekstbehandler) vil ikke lenger ende opp som rare permalenker.

jQuery og jQuery UI

WordPress inneholder nå hele jQuery UI og den siste versjonen av jQuery: 1.7.1.

is_main_query()

Denne enkle metoden vil fortelle deg om et WP_Query-objekt er en hovedspørring i WordPress eller tilhører en sekundær spørring.

WP_Screen API

WordPress har et brukervennlig nytt API (programmeringsgrensesnitt) for skjermbilder i kontrollpanelet. Du kan lage funksjonsrike skjermbilder, legge til hjelpetekster, tilpasse det til sammenhengen skjermbildet vises i, og mye mer.

Frisket opp API for tekstredigering

Den nye API-et for tekstbehandleren henter automatisk inn JS og CSS. Det støtter til og med ulike tekstredigerere på samme side.

Om WordPress på norsk.

Vi har ikke lov til å legge inn noe i våre registre om personer som lovlig har betalt for varer de har fått innført til Norge

Dette var på bakgrunn av at PST hadde blitt informert via Tollvesenet, som igjen var informert via det internasjonale samarbeidsprosjektet «Global Shield», om at en nordmann hadde kjøpt kjemikalier fra Polen. Dette var kjemikalier (natriumnitrat) som kunne brukes til å lage en bombe.

Nå sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST følgende i en epost til Bergens Tidende:

PST har anledning til å behandle opplysninger i inntil fire måneder uten at det stilles krav til formålsbestemthet, nødvendighet og relevans

Enten så kjenner ikke Janne Kristiansen hva PST har lov til og ikke har lov til, eller så var det en bløff, enten for å berede grunnen for ytterligere fullmakter eller som en ren ansvarsfraskrivelse.

Dette kommer i tillegg til at Janne Kristiansen også påsto at PST ikke hadde anledning til å «kartlegge» norske nettfora. Dette har for lengst vist seg å være feil. Man kan følge med, man kan gjøre notater for å se om det dukker opp grunner til å gjøre en mer formell registrering som sak.

Det hører med at at bare kort tid etter kjøpet av natriumnitraten kjøpte Breivik hele 150 kg aluminiumpulver fra samme forhandler i Polen, denne gangen levert i Sverige. Se artikkel på fvn.no

«Global Shield» skriver nå, i følge fvn.no, bt.no og NTB, i en rapport som ennå ikke er lagt frem, følgende:

Bombeangrepet i Norge i juli 2011 viser at en sterkere, mer enhetlig koalisjon av tjenestemenn i politi og tollvesen, utstyrt med nødvendige juridiske og kommunikasjonsmessige verktøy, kunne gitt et annet utfall.

Her det viktig å understreke kunne. Bare ABB er ansvarlig for bomben han utløste.

Men poenget her er i hvilket lys dette setter PST, som er den etat som må ha ansvaret for at en slik «koalisjon», verktøy og kommunkasjonsrutiner fungerer. Altså: PST gjorde en kritikkverdig dårlig jobb, under ledelse av Janne Kristiansen. PST kunne kanskje ha avverget terroren om de hadde gjort en bedre jobb. Var det holdningen til, eller uvitenheten til, Janne Kristiansen som forårsaket at PST gjorde en dårlig jobb?

Siden PST har en helt spesiell rolle i samfunnet, men store fullmakter, er det helt grunnleggende å ha tillit til lederen. Også dette burde Kristiansen forstå og trekke seg.

Janne Kristiansen i sin tid ble ansatt fordi Storberget absolutt ville ha henne, framfor andre søkere. Hun var «dama til Storberget». Jeg har siden den gang ment det var et dårlig valg.

David Sanborn er nå på turne i Norge og søndag førstkommende spiller han med sin trio på Victoria i Oslo. Dit har han med seg «fantomet» Joey DeFrancesco på orgel. Og DeFrancesco er av jazz-magasinet «Down Beat» kåret til årets beste jazz-organist — hvert eneste år siden 2003, i følge Wikipedia.

David Sanborn selv har hatt en helt utrolig karriere. Han har, etter tur, fra 70-tallet, spilt med ingen ringere enn David Bowie, Paul Simon, Elton John, Stevie Wonder, James Taylor, Dizzie Gillespie, Eric Clapton, Miles Davis, Bruce Springsteen, The Rolling Stones og, sist, men ikke minst, med Paul Shaffer på David Lettermans talkshow. Dessuten er Sanborn tildelt ikke mindre enn 6 -seks- «Grammy»-priser.

Men viktigst av alt er at Sanborn kan spille sax så øra dine flagrer, og skjorta av de fleste, selv om han pleier åpne litt «smooth». Det er helt ekstatisk å høre på han fremføringer, og spesielt se og oppleve ham på scenen. Han eier deg. Sees på Victoria, om du liker sax, da.

David Sanborn i aksjon på Montreux Jazzfestival 2006, der jeg var så heldig å få oppleve ham for nå vel 5 år siden.

Dokumentarserien har spurt hvordan Vesten har kunnet dominere store deler av verden, og om det snart er slutt på det vestlige herredømmet. Serien har vært underholdende, intelligent og usedvanlig lærerik.

Det har vært en fryd å se og høre på denne usedvanlige formidlingsglade historikeren og fortelleren. Han har innrettet serien mot ungdom omkring 17-årsalderen, og spesielt brukt begrepet «killer apps», som om det var en slags nedlastbare oppskrifter i hvordan innrette samfunnet for la det utvikle seg mot mer velferd, bedre helse og høyere levealder spesielt, for hele befolkningen, sammen med frihet og demokrati. Dette er et språk ungdom kan forstå. På fagspråk kalles dette for institusjoner.

Disse «killer apps» er nå i høy grad «nedlastbare» for hele verden, og det er gjort meget stort omfang, spesielt i Asia. Men bare Vesten har ennå alle seks i bruk, eller har man det? Ferguson analyserer og forsøker også forklare noe av de endringene som har skjedd i Europa hva gjelder spesielt arbeidsmoral og sparing. Kan andelen troende protestantiske kristne ha noe med forskjellene mellom USA og Europa av i dag, og med likhetene mellom USA og Kina av i dag å gjøre?

Implisitt settes også finanskrisen, og spesielt gjeldskrisene i Sør-Europa, i fokus. Og aller viktigst er: Hva kan vi lære av historien, og hvordan bruke den kunnskapen til å løse menneskehetens utfordringer i dette århundret?

Ferguson har altså identifisert seks ulike «killer apps» (oversatt fra engelsk):

1. Konkurransen: På 1400-tallet var Kina den mest avanserte sivilisasjonen i verden, mens Europa var en bakevje. Men så endret ting seg, og på slutten av det 1700-tallet kunne Adam Smith observere at Kina hadde vært «lenge stillestående». Hva skjedde? Ferguson hevder at Europas fragmenterte politiske struktur førte til konkurranse og oppmuntret europeere til å søke muligheter i fjerne land. Det stadig isolerte Kina, derimot, stagnerte.
2. Vitenskapsrevolusjonen: 1500- og 1600-tallet var epoken der den moderne vitenskapen, med et oppsiktsvekkende stort antall vitenskapelige gjennombrudd, oppsto. Denne revolusjonen var, sier Ferguson, «ut fra enhver vitenskapelig betraktning, helt og holdent europeisk». I den muslimske verden innskrenket de åndelige lederne spredning av kunnskap, mens i Europa, hjulpet av den nye trykkekunsten, ble mengden av lærdom dramatisk utvidet. Til sjuende og sist ledet gjennombrudd i vitenskapen til forbedringer også av våpnene, noe som igjen ledet til ytterligere styrking av den vestlig overlegenheten.
3. Eiendomsretten: Hvorfor ble det imperiet som ble etablert av engelskmenn i Nord-Amerika på 1600-tallet til slutt bli så mye mer vellykket enn det imperiet som ble etablert av spanjolene i Sør-Amerika et århundre tidligere? Det var, hevder Ferguson, fordi de engelske nybyggerne brakte med seg en bestemt oppfatning om verdien av alminnelig eiendomsrett og demokrati, arvet fra John Locke. Dette ga dem en langt bedre oppskrift på suksess enn den spanske modellen, med konsentrert rikdom og autoritet.
4. Moderne medisin: Ifølge Ferguson, var moderne medisin Vestens «mest bemerkelsesverdige killer app». Vestlige medisinske fremskritt på 1800- og 1900-tallet økte levealderen over hele verden, inkludert i koloniene. I de franske koloniene spesielt, mye takket være en opphøyet forestilling om sine keiserlige oppdrag, brakte kolonialismen med seg betydelige forbedringer for folkehelsen i det vestlige Afrika, og utviklet effektive vaksiner for sykdommer som kopper og gulfeber.
5. Forbrukersamfunnet: Vesten dominans over resten av verden var ikke bare oppnådd ved makt, det var også, som Ferguson viser, oppnådd gjennom markedet. Den industrielle revolusjon i Storbritannia på 1700- og 1800-tallet skapte en modell av det konsumerende samfunn som har vist seg uimotståelig, for eksempel ved måten den vestlige klesstil gått sin seiersgang kloden over. Likevel er det et paradoks her: Hvordan har det seg at et økonomisk system designet for å tilby uendelig valgmuligheter har ført til homogenisering av menneskeheten?
6. Arbeidsmoralen: Som Max Weber bemerket for hundre siden, var protestantismen en form for kristendom som oppmuntret hardt arbeid (og like viktig, sier Ferguson, lesing og sparing). Det er ikke en tilfeldighet, sier han, at nedgangen av religiøsitet i Europa har ført til at europeere har blitt «dagdriverne i verden» (mens de mer religiøse USA har vært hardt arbeidende). Interessant, mener Ferguson, er det også at Kinas omfavnelse av hardt arbeid delvis skjer på grunn av spredningen av protestantismen der.

Fergusons syn og ideer er selvsagt ikke ukontroversielle og spesielt er hans ganske positive syn på hva kolonialismen har medført, blitt kritisert. Men Ferguson har gode poenger, og det er de poengene vi alle trenger å høre og så teste mot annen kunnskap.

Sluttbudskapet er at Vesten ikke trenger gå «nedenom og hjem», om vi bare finner tilbake troen på oss selv, slutter å føle skyld for vår tidligere påvirkning på verden og reformerer våre institusjoner, altså «reinstallerer våre killer apps». Da kan vi trolig løse verdensproblemene, som f.eks klima, energiforsyning og matforsyning.

Boka som serien bygger på: Civilization: The West and the Rest. Det finnes også en DVD med TV-serien, se lenken.

I det relativt korte foredraget nedenfor snakker han om en del av de samme temaene, men det mangler naturligvis den fylde og dybde som TV-serien har.