Dengang var produserte ting av verdi, som eventuelt måtte repareres hvis de ikke lenger virket. Vi kan kanskje lære noe av holdningen.

Men jeg frykter at selv en bil sjelden repareres etterhvert. Den kondemneres når den ikke vil starte, og vi kjøper en ny. Når det kommer til bygninger kan man nok ikke ha den holdningen.

Hva radioreparatøren ikke forutså var at den raske utviklingen kombinert med lønnsvekst og prisfall/Asia-produksjon gjorde selve reparatøryrket overflødig. Denne kommentaren er skrevet på en IPad, som er nærmest umulig å åpne for å reparere. Nettopp det med surfebrett var noe vi gutta snakka om når nettet kom i 1997. Vi var vant til GameBoyer og skjønte aldri helt greia med mus, tastatur og uergonomiske sittestillinger ved en stasjonær PC på husets hjemmekontor. Utviklingen ga oss heldigvis rett, takket være Steve Jobs, wifi og touchscreen:)

Jeg lurer på hva som blir neste revolusjon. Håper båndbredden holder tritt slik at hele NRKs arkiv kan digitaliseres og streames, samt mer videotelefoni og et filmens Spotify. Dessuten tror jeg det er rom for et sosialt nettverk som fungerer som en nettavis, og viser artiklene i sin helhet inne i nettstedet, og med logikken til Twitter, slik at man bare får nyhetene delt av de man følger.